La barna klippe farget A4 ark i lange, smale (ca. 2 cm) rektangler fra langsiden. Da blir rektanglene ca. 21 · 2 cm. Slik lager du julelenker: ta litt lim på enden av den første strimmelen du skal bruke og lim fast den andre enden av strimmelen slik at strimmelen blir en ring. Pass på at strimmelen ikke blir vridd for da blir det et møbiusbånd. Det er det også spennende å utforske, men det kan bli en annen gang :) Tre neste strimmel gjennom den første ringen, ta lim på enden av strimmelen og lim fast den andre enden sånn at det blir en ny ring som henger fast i den første. Tre neste strimmel igjennom den forrige ringen du laget og lim sammen endene til en ny ring. Fortsett sånn til lenka har ønsket lengde. På bildene ser vi barn som lager julelenker. Del 1: Lag en julelenke som er like lang som deg selv Gi barna utfordring at de skal lage en julelenke som er like lang som seg selv. La barna få god tenketid til hvordan de vil starte og løft frem barnas ulike tankemåter underveis i prosessen. På bildene ser vi to jenter som løser utfordringen ved å sammenligne lenken med sin egen høyde. De gjør dette flere ganger i prosessen med å lage lenken for å være sikker på at den ikke blir for lang. Bruk begreper som lang, lengre, flere, færre, neste, aktivt sammen med barna. Del 2: Lag en felles lang lenke Sett sammen lenkene som barna har laget til én lang lenke. Legg lenken på gulvet og spør barna om hvordan dere kan finne ut hvor lang den er. Løft frem barnas resonnement og fremgangsmåter. Prøv ut alle ideene fra barna. Et forslag som kan komme fra barna er å måle hvor mange barn som trengs for å fylle opp lengden til lenka. Dette kan dere finne ut ved at barna legger seg ved siden av lenka og at et barn eller en ansatt teller hvor mange barn som skal til. På dette bildet ser vi ei lenke som er to barn lang. Underveis i prosessen med å lage lenker kan det være at noen barn finner ut at ei lenke med et visst antall ringer kan være lengre enn ei lenke som består av flere ringer. Utforsk sammen med barna hvordan dette kan være mulig. Still gjerne spørsmål som: Hvordan kan vi gjøre en ring større eller mindre? Hvordan henger størrelsen på ringene sammen med lengden til lenka?
Legg frem ark eller glanspapir, sakser og lim. Oppmuntre barna til å lage sirkler ved å tegne omrisset til et glass eller en liten skål og klipp dem ut. Noen barn trenger støtte for å få det til, mens andre barn kan gjøre det selv. Tilpass voksenstøtten etter barnas alder og forutsetninger. Her ser vi et barn som har tegnet en sirkel rundt ei skål og som klipper ut selv. Barna trenger to sirkler til én julekurv. Sirklene brettes på midten (farget side ut dersom dere bruker glanspapir) slik vi ser på bildet. Ta lim på nederste del av den ene halvsirkelen, både på forsiden og baksiden. Legg denne inn i den andre halvsirkelen slik at det ser ut som et hjerte. Barna skal deretter klippe ut et langt og smalt rektangel (ca 1,5-2 cm bred og 15-20 cm lang). Dette blir hempen på julekurven. Brett rektangelet på midten, ta lim nederst på yttersidene og fest hempen inni julekurven. Dekorer gjerne. Så fin julekurv!
Forberedelse Se gjennom fortellingen på forhånd slik at dere er forberedt på forslag til leker og responser som kan komme fra barna. Oppstart Vis barna fortellingen om Hatteselgeren. Fortellingen blir fortalt på to språk samtidig. Noen barn kan legge merke til enkelte ord og uttrykk som blir gjentatt i fortellingen på et annet språk enn norsk. Bruk i så fall tid på å leke og eksperimentere med rim, rytme, lyder og ord som barna har lagt merke til. Snakk sammen om det som er likt og ulikt med norsk og det språket dere har valgt å lytte til. Fortsettelse Ta fram en kurv eller veske med ulike typer hatter og luer. La barna få beskrive hattene. Her er rike muligheter til å snakke om de ulike formene hattene har, sammenligne dem og sortere dem i grupper. Hatteselgeren har mange forskjellige hatter i veska si. Noen barn mente denne hatten var en cowboyhatt, noen mente det var en kuhatt og andre mente det kunne være en maler som hadde en hvit hatt, men som hadde malt med svart maling som hadde dryppet på hatten. Åpne opp for at barna kan få leke med hattene. Noen barn kan ha egne forslag til hvordan de vil leke: f.eks. hatteselger på torget med bod, hatter, penger, skilt o.l., Kims lek (Hvilken hatt mangler?), Gjett hva jeg jobber som (med utgangspunkt i hatten). Dersom ingen forslag kommer opp, kan du forslå at dere skal leke «Hatteselger-leken» som er beskrevet nedenfor. Hatteselger-leken Lag en salgsbod på torget for å selge hattene dere har. Dette kan være et bord, en duk, en kasse eller lignende. Snakk sammen om hvordan dere kan organisere hattene i salgsboden. Dette kan dere bruke mye tid på siden det er mange ulike måter å sortere hattene på. Her er hattene sortert i 4 grupper: hatter med kant, capser, vinterhatter og sommerhatter Foreslå for barna at hatteselgeren bør ha en oversikt over hvor mange hatter han har i boden sin, i tilfelle det kommer apekatter og stjeler en hatt. Oppfordre barna til å komme med forslag om hvordan hatteselgeren kan holde oversikt. Kanskje barna foreslår at noen hatter kan tilhøre flere grupper? Snakk i så fall sammen om hvilke egenskaper som gjør at en hatt kan høre til i flere grupper. Gutt forklarer hvordan han fant ut hvor mange hatter det er. Her skriver den voksne ned hvor mange hatter det er, men barna kan også skrive det ned Når dere har fått oversikt over hvor mange hatter dere har, er hatteselgeren så sliten at han faller i søvn. Barna kan da leke at de er røver-apekatter som vil ta noen av hattene til den sovende hatteselgeren. Barna må da være stille så de ikke vekker hatteselgeren. Når hatteselgeren våkner, må han finne ut hvor mange hatter som er stjålet. Spør barna om de kan hjelpe til med å finne ut av dette. Når hatteselgeren har funnet ut hvor mange hatter som er stjålet, kan leken starte på nytt. Bytt på hvem som stjeler hatter og hvem som er hatteselger.
Første punkt: Vi setter poteter Tegn ei linje på en plakat eller lignende. Marker et startpunkt på linja når dere setter potetene i mai. Etterhvert som dere gjør observasjoner av potetplantens vekst, vil dere få behov for å markere dette på linja. Det vil være naturlig å sette sluttpunktet når dere tar opp potetene. Bildet under viser hvordan barnehageavdelingen Gresshoppa har tegnet jord langs sitt linjestykke for å gjøre tydelig for barna hvilke observasjoner som er gjort over jorda, og hvilke som er gjort under. Still spørsmål som: Hva synes dere skal bli neste punkt på tidslinja? Hvor lenge tror dere vi må vente før potetene spirer? Hva skjer med potetene nedi jorda? Andre punkt: Det spirer Lag et punkt på linja når potetplantene spirer. Det varierer mellom de ulike potetsortene hvor lang tid det går før dette skjer. Mål hvor høy spiren er. Dere kan bruke en tråd som dere klipper av i samme høyde og henger opp på tidslinjeplakaten, eller et målebånd hvor dere leser av antall centimeter. Tredje punkt: Potetene skal hyppes ved ca. 10 cm høyde Når potetriset er omtrent 10 – 15 cm høyt skal potetplantene hyppes. Å hyppe er å dra jord opp rundt plantene slik at de blir stående i en liten haug med jord. Tegn et punkt på tidslinjen når dette skjer. Mål potetriset med tråd eller målebånd og tegn opp hvor høyt riset er på plakaten. Fotokreditt potetbilder: Morten Dreier Fjerde punkt: Måle potetplanten underveis Mål høyden til potetriset i tiden mellom hypping og opptaking av potetene. Marker observasjonene på tidslinjen. Heng på bilder og barnas egne tegninger om dere har det. Femte punkt: Ta en potet. Sett sluttpunkt på linjestykket når potetene blir tatt opp av jorda. Nå har den ene poteten som ble satt i vår blitt til mange poteter. Potetene kan bli til mange gode måltider – lykke til! Fotokreditt: Elisabeth Junye Johansen Dreier Forslag til samarbeid om overgang: Dere kan plante poteter og begynne arbeidet med tidslinjen sammen med de eldste barna i barnehagen i mai. Etter sommerferien kan barna fortsette arbeidet med tidslinja, men da som elever på 1.trinn. Aktiviteten vil dermed bidra til at barna opplever sammenheng mellom barnehage og skole. Veksttiden for potet varierer fra 3 måneder for tidlig potet, til ca. 5 måneder for de seneste sortene. I Flora kommune gjennomfører alle barnehagene og skolene i kommunen et potetprosjekt. Lærerne i barnehagene og skolene har kontakt underveis for hvordan skolen best mulig kan bygge på barnas felles poteterfaringer. Gresshoppa barnehageavdeling løste dette med å gå på besøk til nærskolen før sommerferien der de overrakk tidslinjen de hadde påbegynt til rektor. Slik kunne rektor henge opp tidslinjen i 1.trinnsarealet til skolestart. Den nye læreren tok så med seg barna på tur til barnehagens parsell for å måle videre og etterhvert ta opp potetene sammen med barna. Avgjørelser om samarbeid må gjøres lokalt, avhengig av rammefaktorer. I større kommuner der barna blir spredt til mange ulike skoler, kan kanskje hvert barn ha sin egen tidslinje. Tidslinjen kan også lages digitalt og sendes ut til aktuelle skoler.
Ingen beskrivelse
Denne filmen viser eksempler på hvordan vi kan løfte matematikken frem i hverdagssituasjoner med de yngste barna i barnehagen. Hverdagen består av mange situasjoner med potensiale til matematisk utforskning, lek og kommunikasjon. Utfordringen for personalet er å se disse situasjonene, samt å løfte frem matematikken sammen med barna. Ved å se matematikken i hverdagssituasjoner viser vi barna at fagområdet er relevant og nært, og at begrepene er nyttige her og nå. De yngste barna i barnehagen erfarer matematikk gjennom at de får leke, sanse og utforske med hele seg. Når barna i tillegg blir stimulert til å tenke og resonnere over egne erfaringer lærer de begreper og ser sammenhenger. I filmen ser vi eksempler på hvordan matematiske begreper og tenkemåter kan løftes frem i garderoben, ved boklesing og på stellebordet. Videre viser filmen hvordan barna møter matematiske utfordringer i tilrettelagt lek med små bjørner, i spill og i en hinderløype.
Filmsnutt 1: Hva er matematikk? Svaret du gir til dette spørsmålet legger føringer for hvordan du tilrettelegger for matematikklæring. Dere kan gjerne bruke litt tid til å tenke over hva dere mener hver for dere, før dere tar en felles oppsummering. Mange voksne og barn tror at matematikk handler om regler, formler, utenatlæring, regning, tall og fasitsvar. Dette er kun en liten del av faget. Matematikk handler om å oppdage mønster, system og sammenhenger organisere og strukturere verden utvikle evne til logisk tenkning utvikle forståelse og se anvendelser utvikle et repertoar av strategier knyttet til matematiske tema og begreper Filmsnutt 2: Hva er verdens største tall? Hva svarer du hvis et barn stiller deg dette spørsmålet? Tenk gjennom spørsmålet og ulike svaralternativ før dere ser filmen. Diskuter hva som skjer når vi svarer på ulike måter. Måten vi svarer barnet på kan skape nysgjerrighet eller hindre barnets evne til å tenke og finne løsninger selv! Hva fremmer god matematikklæring? Matematikk-kunnskap krever handling og utforsking. Dette krever nytenking, nye metoder og nye læringsareanaer. Resonnement, problemløsing og kommunikasjon er viktig og må vektlegges. Barna trenger å utforske og undre seg, eksperimentere og leke matematikken inn. Filmsnutt 3 og 4: Hva kan dette være? Studer de fire arkene og kom med forslag til hva slags matematikk som kan være skjult. Dette kan dere også gjøre på fellestid med alle ansatte. Diskuter de ulike svarene. La så barna få prøve. Er det mange like svar? I filmsnutten vil dere finne svar fra noen tilfeldige barn og voksne som er spurt og hva de svarer. Er barna mer åpne og kreative enn de voksne når de svarer? Hvordan er svarene hos dere? "Hva kan dette være?" er et mye bedre spørsmål enn "Hva er dette?", hvor vi kun er opptatt av fasitsvar. Aktiviteter du legger til rette for skal involvere barnas egen matematiske tenkning slik at de får anledning til å finne egne løsninger og sammenhenger ta hensyn til barnas bakgrunn, erfaringer og forkunnskaper gi utfording nok til alle og det det stilles krav og vi har høye forventninger til barna gi barna mulighet til å diskutere løsningsstrategier og forstå at å gjøre feil er en naturlig del av læringsprosessen Refleksjon og oppsummering Etter hver aktivtet du gjør sammen med barna skal det være satt av tid til oppsummering og refleksjon omkring aktivteten. Den viktigste delen av barnas læring skjer i denne situasjonen. Viktige begreper og ideer løftes opp og bekreftes, og du har muligheten til å knytte sammen barnas ideer. Refleksjon og oppsummering bør være en stor del av hver aktivitet!
1. Introduser barna for den sideflata på eska som viser mønster av gule og røde brikker. Snakk med barna om det de ser, og fokuser på begreper som repetisjon, mønster, neste, lik. Utfordre barna til først å kopiere mønstrene, for så til å utvide dem. Etterpå kan barna utfordres til å lage sine egne mønster. Gi barna frihet til å lage mønstrene helt selv. Barna kan her lage et mønster på egen hånd som du som voksen skal forsøke å utvide. 2. Sideflata med 9 kvadrater i et stort kvadrat kan brukes som spillebrett. Her kan barna spille eksempevis bondesjakk. En annen fin aktivitet er at du på forhånd legger brikkene på en bestemt måte i kvadratet og så tar et bilde av løsningen din. Barna kan deretter få se bildet du har tatt og må legge sine brikker på samme måte. Dette øver blant annet telling, hukommelse og romlig orientering. For å gjøre aktiviteten noe vanskeligere kan barna få se bildet bare en liten stund før det gjemmes bort (ca. 5 sekunder). Barnet må da lagre bildet i hodet sitt før det kopierer bildet med brikkene. 3. Sideflata med et tre kan brukes til å gi barna erfaringer med parkobling (en-til-en korrespondanse), telling og antall. De yngste barna kan sette tellebrikker i riktig farge på riktig prikk (lotto), mens eldre barn kan få vanskeligere utfordringer som å telle baklengs, telle med flere i gangen eller utføre grunnleggende regneoperasjoner. Etter hvert som barna blir eldre vil de se enda flere sammenhenger i tallene våre og de oppdager at gruppering er et viktig fundament for hvordan større tall skrives og uttales. I barnehagealder kan vi legge et godt grunnlag for videre tallforståelse gjennom å gjøre barna kjent med tallet ti, og vise hvordan det kan deles opp i fem og fem. Her har vi også fingrene våre som et utmerket verktøy. 4. På den siste sideflata er det tegnet to rektangler; ett rødt og ett gult. Denne eska kan brukes som spillebrett, eller gjennom lek gi barna erfaringer med flere, færre og like mange. Be barna trekke gule og røde brikker som de vil og plasser dem i firkanten med samme farge. Hvilken farge ble det flest av? Færrest? Bytt gjerne ut innholdet i eska med lekedyr eller tilsvarende og be barna plassere dem på den røde eller den gule matta. Kommuniser, resonner, lek, tull og le sammen med barna og led oppmerksomheten deres mot tallmessige sammenhenger tilpasset aldersgruppen.
1. Ta ut endene av eska sammen med barna og innled en samtale med barna om dem. Fokuser på hvordan de er like og ulike i farger, antall og størrelser. La barna bli kjent med endene gjennom at de får ta på dem. 2. Finn den sideflata på eska som har fire dammer i ulike størrelser. Oppfordre barna til å sette en eller flere ender i hver dam. Dette øver parkobling. Etter hvert kan du utvide oppgaven og la barna sette ender i dammen på ulike måter. La barna forklare hvordan de vil plassere endene i leken, og led fokuset mot telling og endringer i antall. For eksempel: - her er det fire ender på stranden, og så hopper den lille røde i havet, hvor mange er igjen? - skal den minste anda være i den minste dammen, eller kan vi gjøre det på en annen måte? - den lille gule anda vil svømme sammen med en som er større. Hvilken kan det være? 3. Når barna leker med den sideflata på eska som ser ut som en elv er det naturlig å lede fokuset mot rekkefølge og ordinaltallene. Endene svømmer nedover elva etter hverandre. Snakk med barna om første, etter, mellom, neste, sist, andre, tredje osv. Kanskje en av endene svømmer veldig fort og dermed forbi de andre endene. Snakk med barna om hvordan dette påvirker rekkefølgen. 4. Sideflata på eska som omhandler egg vil gjøre det naturlig å snakke om antall. Barna kan her telle hvor mange egg det er i hvert rede, og deretter plassere endene slik de mener passer best. La barna styre leken her og samtale med dem om antall og ender. Aktiviteten må ikke bli et forhør hvor barna må svare "riktig", men en god matematisk samtale som veksler frem og tilbake. For eksempel: - skal den største anda sitte der det er flest egg, eller skal vi gjøre det på en annen måte? - den lille grønne vil sitte der det er to egg, hvor er det? 5. Den siste sideflata på eska er en stor dam med tre steiner i. Leken med denne siden kan gå i alle retninger, og som voksen må vi henge på barnas krumspring og ideer. Vi skal ikke styre leken, men berike den med nye innspill og ideer. Gjennom samtalen med barna leder vi oppmerksomheten deres mot aspekter innenfor tall der det er naturlig.
1. La barna sortere innholdet i esken etter eget initiativ mens du oppmuntrer og setter ord på det de gjør. Stimuler barna til både å klassifisere (sette kopper sammen, kniver sammen osv.) og ordne (legge skjeene i rekkefølge etter lengde). Fokuser på leken og barnas utforskning, ikke at det finnes en "riktig" løsning. Still barna relevante spørsmål eller bekrefte det de gjør for å lede oppmerksomheten mot det du ønsker. For eksempel: - vil du ha den største eller minste koppen? - hva hører sammen av dette, da? - nå ser jeg at du satte alle de røde skjeene sammen - så lurt! 2. Velg ut noen gjenstander fra eska som du fokuserer spesielt på. For eksempel kan du velge ut alle koppene og tallerknene. Følg barna i leken og fokuser på de matematiske begrepene som blir naturlige i sammenhengen. Hvis barna eksempelvis dekker på små kopper og tallerkner til barn, og store kopper og tallerkner til voksne, så er dette et fint utgangspunkt for samtale om størrelser. 3. I leken med eska er det også naturlig å komme inn på barnas tallforståelse gjennom arbeid med eksempelvis parkobling (en-til-hver) og antall (hvor mange er vi). For å få større fokus på dette kan barna oppmuntres til å lage fest for en mengde bamser. Da må barna dekke bordet etter hvor mange som kommer på festen og deres størrelse. Her er det naturlig å komme inn på parkobling, antall, størrelser, farger osv. La barna styre leken, men berike selv med nye impulser og god begrepsbruk.
Gratis verktøy for å lage egne oppgaver og oppgavesamlinger
